Generelt om spiseforstyrrelser

Spiseforstyrrelser oppstår som regel i løpet av ungdomsårene. Dette gjelder særlig anoreksi og bulimi, mens overspisingslidelse oftere starter i voksen alder. Anoreksi og bulimi er om lag ti ganger hyppigere hos kvinner enn hos menn. Spiseforstyrrelser øker risikoen for en rekke helseplager, og sammenlignet med andre psykiatriske lidelser er anoreksi den lidelsen som har høyest dødelighet; risikoen er fire til ti ganger høyere enn i befolkningen forøvrig. Spiseforstyrrelser handler nesten alltid om lav eller svingende selvfølelse, og ofte om problemer med å kjenne på og håndtere problematiske og uoversiktlige tanker og følelser. Maktmisbruket kan ses som symptom på følelsesmessige konflikter enten inni personen selv eller mellom personen og omgivelsene. For mange fungerer spiseforstyrrelsen som en overlevelsesstrategi, en kreativ tilpasning i en krevende livssituasjon. Hva viser forskningen om årsaker for at noen utvikler spiseforstyrrelser?
Årsakssammenhengen bak en spiseforstyrrelse er sammensatt. Både psykologiske, sosiale og genetiske faktorer spiller inn, og det er beskrevet ulike disponerende, utløsende og opprettholdende forhold. Forhold som regnes å opprettholde spiseforstyrrelsen, er blant annet at symptomer oppleves som nyttige. For eksempel følelsen av å ha mer kontroll, demping av indre uro og at en unngår negative følelser. Det er en økt forståelse for at spiseforstyrrelser har sammensatte årsaker. I stedet for å studere isolerte risikofaktorer har forskere blitt mer opptatt av å studere mekanismer og sårbarhetsmodeller. I disse modellene ser en på spiseforstyrrelser som et resultat av samspillet mellom arv og miljø. De senere års forskning tyder på at det er en genetisk disposisjon for alle spiseforstyrrelser. Det kan være samspillet mellom arvelige faktorer og miljø som avgjør om man får en spiseforstyrrelse, andre psykiske lidelser eller begge deler. Det er vanlig å skille mellom disponerende, utløsende og vedlikeholdende faktorer. Disponerende faktorer

• Genetikk
• Personlighet (negativt selvbilde, perfeksjonisme)
• Familiære forhold
• Traumer og fysiske, psykiske eller seksuelle overgrep
• Kulturelle forhold, for eksempel slankepress

Anoreksi

Anoreksi (anorexia nervosa) kjennetegnes av en intens frykt for å legge på seg. Mange føler seg overvektige, selv om de er undervektige.

En person som har anoreksi vil begrense hva og hvor mye man spiser. Det er vanlig å benekte både undervekten og de medisinske konsekvensene av tilstanden. Noen personer med anoreksi kan, som ved bulimi, kaste opp maten etter at de har spist.

De fleste begynner å sulte seg for å gå ned i vekt, og opplever så at ønsket om å bli slankere og tynnere blir sterkere. Mange opplever etterhvert at de ikke klarer å spise; fanget av selve situasjonen spiser man stadig mindre. Jo tynnere figuren blir, jo tykkere synes man at man er. Det skjer en forvrenging av kroppsbildet som gjør at virkeligheten misoppfattes på dette området.

Mange har en intens sultfølelse, og er opptatt av mat. Indre uro oppstår gjerne som en konsekvens, og denne tilfredsstilles ofte gjennom fysisk aktivitet. Overdreven trening fører gjerne til ytterligere vekttap.

Å sulte er et dramatisk forsøk på å undertrykke det å ha menneskelige behov overhodet, enten det gjelder mat eller andre menneskers omsorg. Mange opplever en følelse av å være sterkere enn andre, fordi man klarer å kontrollere behovene (mens friske folk gir etter for sine lyster og innfall). Å presse kroppen ned i vekt kan også være et desperat forsøk på å "bli sett", som igjen symboliserer behov nettopp for den omsorgen man er så redd.

Mange kan oppleve en følelse av mindreverd og/ eller utilstrekkelighet. Angst, tvangstanker og humørsvingninger er også vanlig. Årsak
De fleste utvikler anoreksi i tenårene når det skjer store endringer både i kroppen og i livet. Man kan kjenne på ytre og indre krav om å skulle prestere på ulike arenaer, og det kan bli meget viktig å fremstå som vellykket for å oppnå en sosial status.

Noen utvikler anoreksi i senere alder, gjerne i forbindelse med at det skjer dramatiske ting som det å få barn, skilsmisse eller samlivsbrudd, oppleve dødsfall, bli mishandlet ol.

Noen symptomer og kjennetegn

• Nedenfor er noen kjennetegn som kan ses hos en person som har anoreksi. Alle kjennetegnene trenger ikke være til stede.

Bulimi

Bulimi (bulimia nervosa) kjennetegnes av gjentatte episoder av overspisning og påfølgende oppkast for å unngå vektøkning. Overspisingen kan være alt fra tre-fire brødskiver til flere timers spising. Overspisingsepisoden etterfølges av oppkast eller andre kompenserende handlinger for å unngå vektøkning, som å misbruke avføringstabletter, gjennomføre slanke- og fasteperioder eller overdreven trening.

Bulimi er tett knyttet til hvordan man føler seg, og en som har bulimi kan være livredd for å legge på seg. Denne frykten påvirker hvordan man forholder seg til mat.

Trangen til å overspise kan komme etter en krangel, etter en dårlig dag, eller bare fordi man er sulten mot slutten av dagen.

Den kompenserende handlingen kan kjennes som en lettelse, og gi en følelse av kontroll, men dette er kortvarig. For de fleste er sykdommen forbundet med dårlig samvittighet, skyld og skam og en følelse av å ha mistet kontrollen over livet sitt.

Etterhvert kan overspising og påfølgende «rensing» utgjøre store deler av livet. På kort sikt kan fremkalte brekninger gi en følelse av å ha kontroll over vekten, men det er viktig å vite at hyppig oppkast kan gi halsbrann og emaljeskader på tennene. Kraftige brekninger kan av og til lage rifter i overgangen mellom spiserøret og magesekken, og man har økt risiko for å få nyrestein. Oppkast eller regelmessig bruk av avføringsmidler kan forandre balansen av ulike stoffer (elektrolytter) i kroppen. Forstyrrelsen kan i verste fall gi hjerterytmeforstyrrelse.

Mange som har bulimi ser normalvektige ut. For omgivelsene kan bulimi derfor ofte være vanskeligere å oppdage enn anoreksi.

Årsak
Mange utvikler bulimi i tenårene eller tidlig i tyveårene, når det skjer store endringer i kroppen og livet. En mindre gruppe får bulimi senere i livet.

Mange personer med bulimi har en forhistorie med anoreksi. Ved manglende behandling, eller i forbindelse med rask behandling eller der vektoppgang oppleves som tap av kontroll, er det en risiko for å utvikle bulimi eller overspising.

Noen symptomer og kjennetegn
Nedenfor er noen kjennetegn som kan ses hos en person som har bulimi. Alle kjennetegnene trenger ikke være til stede.

• Inntak av store mengder mat med følelse av tap av kontroll
• Klarer ikke å stoppe å spise eller kontrollere hvor ofte overspisingen skjer
• Føler et behov for å kompensere etter en overspisingsepisode
• Fremkaller brekninger etter å ha spist
• Misbruk av avføringsmidler
• Ovredreven trening
• Perioder med slanking eller faste
• Frykt for vektøkning
• Vektsvingninger
• Overdreven opptatthet av figur og vekt
• Selvfølelsen er tett knyttet til vekt og utseende

Overspisingslidelse

Overspisingslidelse, også kjent som Binge Eating Disorder (BED), kjennetegnes av episoder med overspising uten kompenserende handling, som er til stede ved bulimi. Under en overspisingsepisode opplever man å miste kontrollen når man spiser. Man klarer ikke å stoppe før man har spist langt mer enn hva andre ville spist i samme situasjon.

Man kan spise raskere enn vanlig, spise når man ikke er sulten, eller spise alene fordi man er flau over det store matinntaket. Ofte slutter man først når man er ubehagelig mett. Episodene etterfølges ofte av skam, vemmelse eller depressive tanker.

Noen overspiser mye i løpet av kort tid, som regel fet eller kaloririk mat. Andre kan småspise litt hele tiden, slik at det i sum blir mer enn det kroppen trenger. Mange som overspiser går på evig slankekur, en del har strenge fasteperioder innimellom overspisingsperioder, for å holde vekten nede.

Noen blir overvektige, og holder en noenlunde jevn overvekt. Andre går opp og ned i vekt, opptil 30 - 40 kg over kanskje bare noen måneder, mens en tredje gruppe ser normalvektige ut på grunn av rigide slankekurer.

Årsak
Sannsynligvis utvikler mange overspisingslidelse utover i tyveårene og senere, og for noen er overspisingslidelse et siste stadium på vei ut av anoreksi eller bulimi.

Mange kan ha samtidige psykiske problemer og lidelser som fobier, depresjon, posttraumatisk stressforstyrrelse, alkoholmisbruk, angst og personlighetsforstyrrelser.

Noen symptomer og kjennetegn
Nedenfor er noen kjennetegn som kan ses hos en person som har overspisingslidelse. Alle kjennetegnene trenger ikke være til stede.

• Episoder med overspisning (uten renselse)
• Spiser raskere enn normalt
• Spiser til man blir ubehagelig mett
• Spiser store mengder mat uten å være fysisk sulten
• Spiser store mengder mat i løpet av dagen uten planlagte måltider
• Spiser ofte alene og i skjul fordi man kjenner skam og skyldfølelse
• Store vektsvingninger, 30-40 kg over få måneder er ikke uvanlig

Uspesifiserte spiseforstyrrelser

Uspesifiserte spiseforstyrrelser (Engelsk: Eating Disorder Not Otherwise Specified (EDNOS), er en diagnose som gjerne benyttes når en person er betydelig plaget av en spiseforstyrrelse, men ikke helt passer inn i diagnosene anoreksi, bulimi eller overspisingslidelse. Man tilfredsstiller noen av kriteriene, men ikke alle, eller man har blandete symptomer. Ofte kalles dette uspesifiserte eller atypiske spiseforstyrrelser.

Symptomer
En person som har diagnosen vil ha symptomer som gir et alvorlig sykdomsbilde som ligner på anoreksi, bulimi eller overspisingslidelse. Samtidig vil det være en eller flere symptomer som ikke er til stede slik at man allikevel ikke passe inn i diagnosen.

Ortoreksi

Ortoreksi er ingen egen diagnose, men kjennetegnes av en ekstrem opptatthet av å spise riktig og være sunn. Ortoreksi handler om at man blir så opptatt av å spise riktig at det går utover helsen. De sunne og riktige valgene blir så altoppslukende at det utvikler seg til en spiseforstyrrelse. Ortoreksi kan sees som en variant av anoreksi.

Steven Bratman definerte i 1996 ortoreksi som «en usunn besettelse av å spise sunn mat».

Årsak
For mange kan det starte som en positiv tanke om å holde seg i form og spise sunt, og dette er noe mange av oss er opptatt av i dagens samfunn. I media kan vi lese om de seneste sunnhetstrendene, kostholdsrådene og treningstipsene, og dette kan være gode og velmenende råd. Sosiale medier har stor påvirkningskraft, og det kan gi en sosial status å fremstå som sunn.

Det er når tankene om å være sunn, og det å spise riktig og trene nok blir tvangspreget og altoppslukende, at det som skulle være sunt kan utvikle seg til å bli et alvorlig spiseproblem.

Enkelte trekk kan være til stede hos en som har ortoreksi, deriblant tvangspregede trekk, høy grad av besluttsomhet, god selvkontroll, perfeksjonisme og angst.

Symptomer

• Nedenfor er noen kjennetegn som kan ses hos en person som har ortoreksi. Alle kjennetegnene trenger ikke være til stede.

Megareksi

Megareksi er, per dags dato, ingen egen diagnose, men kjennetegnes av å ha et sterkt ønske om å bli muskuløs og få en større kropp. En person som har megareksi blir besatt av tanken på at kroppen ikke er stor og muskuløs nok. Megareksi er en kroppsbildeforstyrrelse som oftest forekommer blant kroppsbyggere, og denne typen spiseforstyrrelse opptrer også oftest hos menn.

Lidelsen har fellestrekk med blant annet anoreksi, ved at personen har et forvrengt syn på sin egen kropp. Ved anoreksi ønsker man å bli tynnest mulig, mens en person som har megareksi ønsker å bli størst mulig. En som har megareksi ser ikke hvor stor kroppen er, og tenker at man må fortsette å bygge muskler.

For å bygge store muskler blir man overopptatt av å trene, spise proteinrik mat og mange kan også misbruke anabole steroider. Noen trener på helsestudio eller innreder treningsstudio hjemme. Tanker om kropp og utseende tar etterhvert alt fokus og mange kan trekke seg ut av sin sosiale hverdag.

Årsak
Mange som utvikler megareksi sliter med dårlig selvbilde. Mange kan ha en historie med overvekt eller mobbing og erting. Også alvorlig stress, estetisk fokus og det kulturelle presset på den maskuline kroppen kan være bidragsytende til at flere gutter og menn utvikler spiseforstyrrelser.

Et negativt selvbilde kan føre til at kroppen blir et prosjekt som må fikses, og prosjektet bidrar til å opprettholde det negative selvbildet når kroppen aldri oppleves å bli stor og muskuløs nok.

Symptomer

• Nedenfor er noen kjennetegn som kan ses hos en person som har megareksi. Alle kjennetegnene trenger ikke være til stede.
• Overdrevent opptatt av å bygge muskler
• Opptatt av proteinrik mat, protein-shakes o.l.
• Bruker uvanlig mye tid på trening og spising
• Bryr seg ikke om at trening, diett og dop er skadelig, men fortsetter med hardtrening
• ”Gjemmer seg” i store, vide klær for å dekke seg til – selv om sommeren når det er varmt.
• Besettelsen fører til isolasjon og har negativ påvirkning på arbeid og det sosiale liv